Lakseparasitten ble påvist i Signaldalselva i 2000. Foto: Sturla Brørs, Miljødirektoratet

Nytt håp for Skibotnelva

Onsdag 26. august starter en omfattende aksjon for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Skibotnelva.

Gyrodactylus salaris

  • En knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger. Parasitten regnes for å være blant de største truslene mot laksestammer i Norge.
  • Angriper ungfiskens slim- og hudlag. Ved et vanlig smitteforløp vil en laksebestand være utryddet få år etter infeksjon.
  • Det et er beregnet at lakseparasitten fram til i dag har gitt et inntektstap i Norge på tre til fire milliarder kroner.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Skibotnelva i 1979. I 2000 ble parasitten påvist i den nærliggende Signadalselva. Laksebestandene i elvene er nå ansett som utdødd, men er tatt vare på i genbank.

I år og neste år gjennomføres det to behandlinger for å fjerne lakseparasitten fra vassdragene i smitteregionen, den første starter onsdag 26. august. Behandlingene vil bli gjennomført ved bruk av virkestoffet rotenon, som tar livet av fisken og dermed også parasitten som ikke kan leve lenge uten en vert. Fiskebestandene fra vassdragene vil bli tilbakeført til elvene fra genbanken etter fullført behandling.

– Skibotnelva var tidligere det tredje største laksevassdraget i Troms. Vi håper at vi med denne bekjempelsesaksjonen lykkes med å fjerne parasitten slik at elva kan nå gamle høyder som lakseelv, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Bedre rustet

G. salaris har vært påvist i 49 norske elver. Så langt er 22 elver behandlet og friskmeldt mens 17 vassdrag er ferdig behandlet, og venter på friskmelding.

Det har vært svært utfordrende å fjerne parasitten fra Skibotnelva som ble behandlet med rotenon i 1988 og i 1995 uten at man lyktes med å fjerne parasitten.

I Skibotn-regionen har sjørøye som langtidsvert for parasitten vært en særlig utfordring. Etter en grundig kartlegging av sjørøya og smittesituasjonen er behandlingen tilpasset for å hindre at parasitten overlever på røya. Denne gang skal elva behandles i to påfølgende år øker sannsynligheten og spesielt utfordrende områder blir viet ekstra oppmerksomhet og innsats. I tillegg er det gjort flere andre forbedringer i behandlingsmetodikken. Slik økes sjansen for å lykkes med aksjonen.

– Vi har lært mye av tidligere aksjoner og er nå mye bedre rustet til å lykkes i Skibotnelva. Aksjonene vi gjennomfører i dag er av en helt annen karakter når det gjelder omfang, kompetanse og planlegging, sier Hambro.

Bevarer bestandene

Siden 2013 har det pågått et samarbeid med grunneiere for å bevare fiskebestandene i elva. Fisk fra elva er samlet inn og bevart i genbanker på Hamre, Herje og Haukvik. I 2017 skal smolt og rogn fra genbankene tilbakeføres til elva for å reetablere fiskebestandene.

Behandlingen vil vare omtrent en uke og gjentas høsten 2016. Fylkesmannen i Troms er tiltakshaver for bekjempelsen, mens Veterinærinstituttet står for den praktiske planleggingen og gjennomføringen. Det regionale arbeidet med Gyrodactylus salaris koordineres av en gruppe bestående representanter fra Fylkesmannen, Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Ingen direkte effekt på pattedyr

Rotenon er den eneste kjemiske metoden som så langt med sikkerhet har fjernet G. salaris fra infiserte vassdrag, og er derfor fremdeles forvaltningas viktigste verktøy for å bekjempe parasitten. Rotenon tar livet av fisk og andre dyr som puster med gjeller ved å hindre oksygenopptaket. Når vertsfiskene forsvinner vil parasitten dø ut.

Undersøkelser har vist at arter som påvirkes av rotenon reetablerer seg relativt raskt etter behandling. Fiske- og insektegg overlever behandlingen.

Rotenon har ingen direkte effekt på pattedyr eller fugler, men varmblodige dyr som oter, laksand, gråhegre og fossekall vil på kort sikt miste mye av det lokale næringsgrunnlaget. Slike arter er imidlertid mobile og kan oppsøke andre vassdrag eller deler av vassdragene som ikke blir behandlet. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Helge Axel Dyrendal, fiskeseksjonen
telefon: 415 93 399

Tema