En storkobbe (også kalt blåsel eller bartesel) hviler på et isflak i Kongsfjorden på Svalbard. Foto: Vigdis Vestreng, Miljødirektoratet.

Forsterket innsats mot oppvarming av Arktis

Arktisk råd med ambisiøs plan for å bremse klimaendringene i Arktis. 

Kortlevde klimadrivere

Kortlevde klimadrivere som eksempelvis svart karbon (sot) og metan, er partikler og gasser som bidrar til oppvarming, men som forsvinner mye fortere ut av atmosfæren enn CO2. Kortlevde klimadrivere bidrar også til luftforurensning, med skadelige effekter på menneskers helse, jordbruk og økosystemer.

Fordi disse stoffene forsvinner ut av atmosfæren allerede etter noen dager eller opptil ti år, gir utslippskutt mulighet for raske klima-, helse- og miljøgevinster. Reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere kan bidra til å redusere oppvarmingen allerede de neste ti til tjue årene.

Les mer på Miljøstatus

Ifølge utredningene til Arktis råd er vedfyring, transport og olje- og gassutvinning de største kildene til sot. For metan slipper olje- og gassutvinning, jordbruk og avfallsdeponier ut mest.

Miljødirektoratet har utarbeidet et forslag til en handlingsplan for å redusere kortlevde klimadrivere i Norge. Direktoratet arbeider nå videre på oppdrag fra Klima- og miljøverndepartementet med å videreutvikle tiltakene i planen.

Utenriksministrene fra de åtte landene rundt Arktis møttes sist fredag i Iqaluit i Canada. Klimaendringer og reduksjon i utslippene av kortlevde klimadrivere som sot og metan var en viktig sak. Miljødirektoratet har arbeidet med det faglige grunnlaget for diskusjonene.

Stor betydning

FNs klimapanel (IPCC) tegner et alvorlig bilde av utviklingen i Arktis. Frem til i dag har temperaturen steget dobbelt så mye som den globale middeltemperaturen. Fortsetter det slik vil Arktis være enda to grader varmere i 2050. Når temperaturen i Arktis stiger, smelter is- og snødekket og mindre sollys reflekteres. Økt temperatur i Arktis vil derfor ha stor betydning for den globale temperaturøkningen.

På møtet i Arktisk råd mottok ministrene to nye rapporter fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Rapportene viser hvor viktig det er å redusere utslipp av kortlevde klimadrivere (se egen faktaboks) for å bremse oppvarmingen i Arktis.

Mer om rapportene på AMAPs hjemmesider

Arktisk råd

Det eneste politiske samarbeidsorgan for alle de arktiske statene: Norge, Sverige, Danmark/Grønland/Færøyene, Finland, Island, Canada, USA og Russland. I tillegg har en rekke land observatørstatus. Representanter for landene og urfolk møtes for drøfting av saker av felles interesse. Mandatet er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis. Arktisk råd bestiller og publiserer rapporter, blant annet om klimaendringer i Arktis, som er viktige bidrag til det internasjonale klimaarbeidet. 

Togradersmålet

Verdens ledere er enige om at økningen i global gjennomsnittstemperatur skal begrenses til to grader i forhold til førindustriell tid for å unngå farlige klimaendringer. Togradersmålet legges til grunn i internasjonale forhandlinger.

Tar ansvar

Hovedkonklusjonene i utredningene er at CO2-kutt er viktigst for å overholde togradersmålet (se egen faktaboks), men at reduksjon av kortlevde klimadrivere er sentralt for å bremse oppvarmingen på kort sikt.

Ifølge rapportene kan den forventede oppvarmingen i Arktis reduseres med nesten en halv grad innen 2050 hvis kjente tiltak for å redusere utslipp av kortlevde klimadrivere settes i verk over hele kloden.

De arktiske landene er i dag ansvarlige for 30 prosent av oppvarmingen som skyldes sot, og har best forutsetninger for å handle. Effekten av sotutslipp er også størst i områdene hvor utslippene skjer.

Handlingsplan

Ministrene vedtok en handlingsplan for reduksjon av kortlevde klimadrivere. Den sier blant annet at landene innen ministermøtet i 2017 skal enes om et ambisiøst, samlet mål for reduksjoner av sot.

– Oppvarmingen i Arktis påvirkes av utslipp fra hele kloden og det er viktig å redusere utslipp av alle typer av klimadrivere. Denne handlingsplanen er et viktig steg på veien, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Ministrene diskuterte også samarbeidet om miljøvern og bærekraftig utvikling i Arktis. Sentralt er bevaring av det biologiske mangfoldet og reduksjon av miljøgifter og tungmetaller i Arktis.

Eksempel på tiltak

Effektiv vedfyring: Miljødirektoratet har sammen med finske miljømyndigheter (SYKE) ledet et prosjekt under Arktisk råds arbeidsgruppe ACAP (Arctic Contaminants Action Program) som har sett på muligheter for å reduserte sotutslipp fra vedfyring i de arktiske landene.

Rapporten peker på at effektive ovner er en ting, men at hele potensialet ikke vil bli tatt ut om vi ikke også setter i verk andre tiltak som:
** utslippsgrenser for ovner
** benytter homogent brensel
** jevnlig opplæring på riktig bruk av vedovner
** inspeksjon og vedlikehold av ovner
Tiltakene vil både redusere oppvarmingen på kort sikt og bedre luftkvalitet.

Mer om rapporten her

Renere russiske busser: I et annet prosjekt har USAs miljødirektorat, EPA, sammen med russiske myndigheter samarbeidet med Murmanskavtotrans, det største busselskapet i Murmansk-regionen.

Gamle busser ble byttet ut med nye. Resultatet var 90 prosent reduksjon i sotutslippene og store CO2-kutt. Samtidig ble bussene mer behagelige, og selskapet fikk flere passasjerer. Totalgevinsten var altså både klimagevinst, bedre luft og fornøyde kunder. 

Les rapporten her

Relaterte lenker

KONTAKT

sjefingeniør Marianne Kroglund
internasjonal seksjon
telefon:480 05 055 

seniorrådgiver Vigdis Vestreng
seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning
telefon: 908 99 054

Tema