Skjerper beredskapen ved leteboring

Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til boring av en letebrønn i Barentshavet, men stiller strenge beredskapskrav.

Tillatelse til leteboring

Statoil får tillatelse etter forurensningsloven til å bore en letebrønn i Barentshavet.

Letebrønnen Apollo ligger i lisens 615, 300 kilometer nord-nordvest for Knivskjelodden i Nordkapp kommune og 175 kilometer sørøst for Bjørnøya.

Miljødirektoratet tillater ikke boring i perioden desember – april.

Tillatelsen skjerper kravene til beredskapen mot akutt forurensning.

Det er Statoil som får tillatelse til boring av letebrønnen 7324/2-1, Apollo, i lisens 615 i Barentshavet. Brønnen ligger 300 kilometer nord for Knivskjelodden i Nordkapp kommune og 175 kilometer sørøst for Bjørnøya.

Nær verdifulle områder

Letebrønnen Apollo ligger ikke i et særskilt verdifullt område (SVO) slik disse er definert i forvaltningsplanen for Barentshavet. Brønnen ligger likevel slik til at det er risiko for at olje fra en eventuell utblåsning kan nå de særlig verdifulle områdene Bjørnøya, polarfronten og iskanten.

Bjørnøya og havet rundt er vernet som naturreservat, og huser blant annet en av verdens største sjøfuglkolonier. Polarfronten er området hvor varme vannmasser fra Atlanterhavet møter kaldt vann fra Arktis, og skaper grunnlag for en høy biologisk produksjon. Iskanten, hvor havis i Arktis møter åpent hav, er også et spesielt produktivt økosystem.

Ifølge beregninger i miljørisiko- og beredskapsanalysen som er laget, kan ikke olje fra en utblåsning nå kysten av fastlandet. Derimot kan den i sjeldne tilfeller nå Bjørnøya etter vel seks døgn. I april/mai og november kan olje nå iskanten. Selv om sannsynligheten for drift inn i disse områdene er lav, kan konsekvensene for miljøet bli svært store.

Stiller krav

Miljødirektoratet har derfor i tillatelsen stilt flere krav som skjerper beredskapen mot akutt forurensning sammenlignet med hva operatøren planla.

– I tillegg til de to fartøyene Statoil hadde planlagt med, må de sørge for at et tredje fartøy med utstyr for å samle opp olje, er klart for innsats ved brønnen etter maks 17 timer ved et uhellsutslipp.  Statoil får også pålegg om å sikre seg nok opplært personell, og tilstrekkelig relevant utstyr, til å rydde opp i både strandsonen og iskanten dersom olje skulle nå disse områdene, sier Hanne Øren, fungerende avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har satt en boretidsbegrensning i tillatelsen som innebærer at operatøren ikke kan bore i perioden fra desember til april. Miljødirektoratet kan endre vilkåret dersom operatøren viser hvordan beredskapen kan ivareta behovet i disse månedene.

Utslipp til sjø

I forbindelse med boringen er det nødvendig å bruke og slippe ut ulike kjemikalier.

– Vi vurderer det slik at utslippene ikke vil ha betydelige effekter for miljøet. Stoffene som slippes ut vil brytes ned relativt raskt og er lite akutt giftige, sier Øren.

Leteboringen vil føre til utslipp av borekaks som kan gi nedslamming av bunnen nær borehullet. Det er imidlertid ikke påvist sårbar bunnfauna i området, og Miljødirektoratet vurderer det slik at de omsøkte utslippene av kaks ikke vil være til skade for naturmangfoldet.

Boreriggen vil også bruke diesel som slipper ut eksosgasser som CO2 og NOx i de 31 døgnene som boringen er beregnet å foregå.

Relaterte lenker

Kontakt

fung. seksjonsleder Ann Mari Vik Green,
petroleumsseksjonen,
telefon 922 47 457

fung. avdelingsdirektør Hanne-Marie Øren,
industriavdelingen,
telefon 920 26 650

Tema