Utslipp fra eksos og oppvirvling av partikler fra veidekket forurenser bylufta. Dette kan være svært helseskadelig. Foto: iStock

Helseskadelig luft på kalde dager

Myndighetene har satt grenseverdier for lokal luftforurensning, men grensene overskrides jevnlig i flere av de store byene. Kalde vinterdager er ofte forbundet med høye nivåer av luftforurensning som er skadelig for helsa. Kommunene og anleggene som forurenser har ansvaret for å sikre god luftkvalitet. 

Svevestøv og Nitrogendioksid

Svevestøv virvles opp fra veidekket. Bruk av piggdekk fører til dannelse av svevestøv. Oslo og Bergen kommune har derfor vedtatt mål om at 90 prosent av bilene skal kjøre med piggfrie dekk. For å nå målet har det blant annet blitt innført piggdekkgebyr. For å redusere konsentrasjonene ytterligere er vasking og feiing av vei samt miljøfartsgrense effektive tiltak.
Eksospartikler, særlig fra dieselbiler, bidrar også til konsentrasjonene av svevestøv. I tillegg til utslipp fra veitrafikk er vedfyring en viktig kilde til utslippene.
Konsentrasjonene av nitrogendioksid (NO2) fra eksos har ikke blitt redusert de siste årene, fordi at andelen dieselbiler og utslippet fra nyere dieselbiler har økt. Nye og strengere utslippskrav til nye kjøretøy vil forhåpentligvis bidra til at utslippene av NO2 vil gå ned på lengre sikt, men det er samtidig nødvendig å redusere trafikkomfanget.

Veitrafikk bidrar mest til høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid (NO2).

Helseeffekter

For høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2 kan være helseskadelig for alle mennesker, men barn, eldre og folk med luftveisproblemer er spesielt sårbare.

Luftforurensning er en av de viktigste årsakene til uønskede helseeffekter og for tidlig død i verden. I Europa antar det europeiske miljøbyrået (EEA) at dårlig luftkvalitet fører til at nesten en halv million mennesker dør for tidlig hvert år.

For Norge er det beregnet at trolig nærmere 1500 mennesker dør for tidlig av samme årsak.

Flere norske byer har forurensningsnivåer som gir helseskader

I Norge har vi egne helsebaserte kriterier for luftkvalitet. Når forurensningsnivåene holdes under anbefalt nivå i luftkvalitetskriteriene vil de aller fleste være beskyttet mot uønskede helseeffekter.

Det er luftveiene og hjerte-karsystemet som ofte påvirkes av luftforurensing. Dårlig luftkvalitet kan gi forverring, eller en økning av sykdommer slik som astma og KOLS og hjerte- karlidelser. Luftforurensning kan også føre til at flere utvikler sykdommer som lungekreft.

Både eksponering over kortere og lengre perioder kan gi helseskader.

Hvordan er luftkvaliteten?

Nettstedet www.luftkvalitet.info viser hvordan luftkvaliteten er i flere norske byer her og nå.

På nettstedet presenteres også lokale luftkvalitetsvarsler for de nærmeste dagene og en historisk oversikt over luftkvaliteten.

Forskriften angir maksimalnivåer

I forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet kommer det klart fram hvor mye luftforurensning som tillates i et område. Forskriften inneholder grenseverdier for en rekke forurensninger.

Det er nivåene av svevestøv og nitrogendioksid (NO2) som særlig i byområder er for høye i forhold til grenseverdiene. Overskridelsene skjer som regel langs de mest trafikkerte veiene i de største byene.

Kommune og forurenser

Forurenser, eksempelvis Statens vegvesen som ansvarlig for statlige veier, har et selvstendig ansvar for å redusere utslippene. Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for å utrede tiltak hvis luftkvaliteten er nær grenseverdiene. Tiltakene skal iverksettes for å unngå overskridelser både på kort og lang sikt.

Kommunene skal også sørge for at lufta måles der det er krav om dette. Innbyggerne i kommunen skal bli informert om luftkvaliteten.

Langsiktig planlegging

Forbedring av luftkvaliteten krever tiltak både på kort og lang sikt. Det er mest effektivt, og minst kostbart å iverksette langsiktige tiltak for å oppnå bedre byluft.

Langsiktige tiltak er eksempelvis areal- og transportplanlegging som gir folk i byene bedre tilgang til kollektivtransport og sykkel- og gangstier. I 2012 kom staten med retningslinjer for hvordan kommunen kan sikre tilfredsstillende luftkvalitet når de planlegger hvor folk skal bo og oppholde seg.

Andre eksempler på langsiktige tiltak er å skifte ut byenes busspark slik at det er mindre utslippsintensive busser på veiene. I tillegg kan kommunen redusere antallet parkeringsplasser og på den måten få færre biler i sentrumsområdene. Det er også viktig å stimulere bilistene til å bruke piggfrie dekk.

I episoder med høy luftforurensning er det nødvendig å innføre tiltak som har umiddelbar effekt på luftkvaliteten. Eksempler på slike tiltak er feiing og vasking av veiene for å redusere svevestøvnivåene og midlertidig høyere takster i bomringen for å redusere den generelle luftforurensningen.

For mer informasjon om tiltak viser vi til tiltaksveilederen for lokal luftkvalitet og til www.tiltakskatalog.no.

Vedfyring

I tillegg til veitrafikk er vedfyring en kilde til utslipp av svevestøv i vinterhalvåret. Bruk av tørr ved, god trekk og jevn belastning er viktige faktorer for å redusere utslippene fra hver enkelt av oss.

Ny teknologi gjør det også mulig å redusere utslippene. Ved å bytte ut gamle vedovner med rentbrennende blir utslippet redusert, samtidig som de nye ovnene trenger langt mindre ved for å gi samme varme.

Det er også mulig å redusere utslippene av svevestøv og øke energieffektiviteten til gamle ovner ved å montere såkalte etterbrennere.

Les mer om luftforurensning på Miljøstatus

KONTAKT

seksjonsleder Siri Sorteberg
seksjon for transport og bymiljø 
telefon: 952 73 083

rådgiver Sigmund Guttu
seksjon for transport og bymiljø
telefon: 452 67 143

Tema