Miljøfarlige siloksaner hoper seg opp i norsk ferskvannsfisk

I 2010 ble miljøfarlige siloksaner målt i ørret og andre fiskearter i Mjøsa. Nå viser en ny rapport at siloksaner hoper seg opp i fisk også i andre innsjøer. – Dette gir oss nye argumenter i det internasjonale arbeidet for å redusere bruken av disse stoffene, sier  Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Fakta om siloksaner

  • Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er mye brukt innen kosmetikk, men også i rengjøringsmidler, bil- og båtprodukter, maling, impregneringsmidler, fugemidler og mikroelektronikk.
  • Ringformede siloksaner spres både med vann og luft. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. Siden de fordamper lett, kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene.

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Stockholms universitet målte i 2010 høye nivåer av den miljøfarlige siloksantypen D5 i fiskeartene ørret, lagesild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplankton og den lille istidskrepsen Mysis.

Nye resultater

Nå legger forskerne fram en ny studie fra 2012, som bekrefter funnene i Mjøsa og utvider med funn fra Randsfjorden og Femunden. Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Miljødirektoratet.

– De nye resultatene viser at siloksaner er et problem ikke bare i Mjøsa, men et generelt problem i innsjøer i folketette områder. Den opphopingen av siloksaner vi har sett til nå, gir grunn til å tro at nivåene vil bli enda høyere i framtiden dersom det ikke settes inn tiltak. Dette er et viktig funn, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Hoper seg opp i næringskjeden

Det var kjent fra før at siloksantypen D5 har lang oppholdstid i naturen, men det var usikkert om de også hoper seg opp i næringskjeden. Dette er to viktige kriterier for å kunne kalle dem for miljøgifter.

Den nye studien bekrefter forskningsgruppens tidligere funn om at D5 hoper seg opp i næringskjeden, og viser i tillegg at også siloksantypen D6 hoper seg opp.

– Norge har bidratt aktivt med data til en pågående prosess i EU, som vurderer å begrense bruken av siloksan D5. Årets funn gir oss enda bedre argumenter i den internasjonale kampen for å begrense bruken av de mest risikable siloksanene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Nasjonal prioritetsliste

Både siloksan D5 og D4 står allerede på den såkalte "verstinglista". Målet for disse kjemikaliene er at utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Kilden er befolkningens egen bruk

Denne gangen har forskerne undersøkt både Mjøsa, Randsfjorden og Femunden. Det viser seg at de to siloksantypene D5 og D6 hoper seg opp i både Mjøsa og Randsfjorden. Nivåene av siloksaner i disse to innsjøene er svært mye høyere enn nivåene i Femunden.

Forskerne har sammenliknet de ulike siloksan-nivåene med folketallet rundt innsjøene, og sett på konsentrasjonene av siloksaner i sediment rundt renseanleggene. De nye resultatene tyder på at det er lokale kilder og befolkningens egen bruk som er hovedårsaken til de høye siloksan-nivåene i Mjøsa og Randsfjorden.

– Våre undersøkelser tyder på at siloksanene stammer fra renseanleggene, som ikke klarer å fjerne stoffene helt fra kloakken. Når folk vasker håret eller polerer bilen med siloksanholdige produkter, vet vi nå at det til slutt hoper seg opp i fisk i innsjøene vi har undersøkt, sier forsker Katrine Borgå ved NIVA.

Den nye rapporten viser at innholdet av siloksan D5 og D6 er høyere i fiskespisende ørret enn i planktonspisende lågåsild og krøkle. Det er også funnet siloksan i krepsdyr og plankton, men her er nivåene noe lavere. Det er dette som viser at siloksanene hoper seg opp i næringskjeden i Mjøsa og Randsfjorden.

Undersøkelsen viser også at fisk i Mjøsa inneholder høyere konsentrasjoner av siloksaner enn av andre miljøgifter, som PCB og bromerte flammehemmere.

Ikke nytt kostholdsråd

Miljødirektoratet

Fra 1. juli 2013 en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Det er uvisst om fisken i Mjøsa tar skade av de siloksan-nivåene som er funnet i dag. Det er få studier tilgjengelig som undersøker effekten av D5 i fisk som over tid har tilsvarende nivåer som vist i dette studiet.

Både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet er informert om de nye resultatene. Ifølge Mattilsynet er siloksaner mer et miljøproblem enn et helseproblem. Mattilsynet har derfor foreløpig ikke grunnlag for å skjerpe kostholdsrådene for Mjøsa på grunn av dette funnet.

Siloksaner undersøkes i flere miljøer

Miljødirektoratet har nå inkludert siloksaner i to nye overvåkingsprogram som skal undersøke hvordan disse stoffene oppfører seg i næringskjeder i Oslofjorden og i næringskjeder på land.

Relaterte lenker

Tema